Ordfører Kirsten Terkilsen ( V ) har utfordret kommunestyret i Hedensted i Danmark om hvordan en jobber med utvikling i kommunen
Kommunens befolkning har ligget stabilt på mellom 45 686 og 46 044 innbyggere i de siste fem årene. Og det kommunale skattenivået har ligget stabilt på 25,4 prosent for samme tidsrom. Men det er også stort sett alt som er som det pleier i Hedensted kommune i Øst- Jylland i begynnelsen av 2014. For her har en energisk ordfører tatt et oppgjør med 40 år med politiske tradisjoner og stereotyper.
Den tradisjonelle komitéstrukturen har blitt erstattet av hurtigarbeidende temagrupper, innbyggere og ansatte som er involvert i å tenke ut ideer og løsninger. En premiss er at det konsekvent skal tenkes på tvers av den vanlige sektorstrukturen i kommunen.
Ordførerens utgangspunkt er at enhver organisasjon må moderniseres. Hun ser kommunen som et selskap med milliardomsetning og et kommunestyre som skal jobbe strategisk som et profesjonelt styre.
Denne bevisstgjøringen har utviklet seg over flere år, men ble særlig tydelig etter kommunereformen i Danmark:
«Vi står overfor en ny æra og en ny situasjon etter kommunereformen, men vi er organisert som vi var i 1970. Det har skjedd en del siden da. Kommunereformen i 2006 endret ikke vår måte å jobbe på, selv om vi fikk flere og mer komplekse oppgaver. Hvis vi ikke utvikler oss, vil vi også i framtiden komme til å oppleve at det meste vil dreie seg om innsparinger.»
Moderniseringsarbeidet har pågått i noen år, men i 2013 ble det mer fart i arbeidet. Hedensted Kommune gikk hele veien og endte opp i arbeidsmodellen “Sammen skaper vi fremtidens velstand. ” Den er et radikalt avvik fra den forrige komiteen og møtestruktur i kommunen.
Kommunen definerte tre mål for det kommende året:
Derfor er den klassiske komitémodellen med sektoransvar avskaffet. Denne har blitt erstattet av fire nye komiteer
På ett område er det imidlertid business as usual – teknisk komité har overlevd fordi det fortsatt er behov for et forum for mer detaljert behandling av tekniske saker, prosjektering og miljø.
De 27 kommunestyremedlemmene vil nå bare møte i en enkelt komité.
«Men alle kommunestyremedlemmene har mulighet til å jobbe på andre måter enn i komitéen, som for eksempel i tematiske grupper om ulike emner. Tanken er at å sitte i to komiteer krever for mye tid. Med tilknytning kun til én har de muligheten til å jobbe bredere med forskjellige ting i andre fora» forklarer Kirsten Terkilsen , som sier at en del av betydningen av den nye strukturen er også å gjøre politikere bedre forberedt til å håndtere saksmengden de får fra administrasjonen»
Komiteene har samme møtedag, så det er mulighet til å møte hverandre og diskutere emner på tvers. Videre holdes det hver måned et felles dialogmøte hvor politikere og kommunale ledere tar tenkehetten på seg og drøfter ideer og muligheter.
«Her har du flere muligheter til å sette dagsorden enn ved å få en agenda som er fylt med store, tekniske forklaringer som kan være vanskelig å forstå» sier ordføreren, som sier at samskaping med sivilsektoren også vil være en kjerneoppgave i fremtidens kommunale arbeid.
«Samskaping med sivilsamfunnet er avgjørende for å kunne møte fremtidens utfordringer», sier hun.
«Vi har ikke brukt konsulenter i vårt innovasjonsprosjekt, men heller brukt våre innbyggere og borgere som vi leverer tjenestene til . Hvis vi ikke åpne døren til nærsamfunnet og involverer det sivile samfunn, vil vi som kommune har vanskeligheter med å gi den nødvendige service», sier Kirsten Terkilsen.
Med sin bakgrunn som konsulent i næringslivet – og sine 20 år som ordfører – skjeler hun mye til selskaper som har klart å utvikle seg i tiden. Og i dette tilfellet har det også ført til en konfrontasjon med hva Terkilsen kaller “nullfeilskulturen”.
«Vi har gitt hverandre rom for å gjøre feil. En kan ikke slå ned på den minste feil hver gang noe skjer. Nå er fokus å finne en løsning, og lære av det vi har gjort galt».
I året som kommer vil den nye strategien for alvor gjennomføres blant 27 lokale politikere og ca. 3000 ansatte i kommunen.
«Vi er klare til å teste det ut i ett år med utvikling i 2014. Det er en selvfølge at vi kommer til å oppleve fremskritt og tilbakeslag, og kanskje treffer vi ikke blink første gang. Men det er en risiko vi er klar til å ta», sier ordføreren i Hedensted.