Samskaping med eksterne

---

Det finnes mange gode eksempler på samskaping mellom eksterne interessenter og kommuner i Danmark, særlig innenfor boligsektoren. De aller fleste boligselskapene i belastede nabolag med sosiale og sysselsettingsproblemer har etablert partnerskap med sine lokalsamfunn. Dette gjelder bl.a. Vollsmose-området i Odense, Gellerup-området i Århus og mange flere. I Norge ser en også eksempler på slikt samarbeid, f.eks. fra Groruddalssatsingen i Oslo.

Erfaring viser at det er vanskelig å snakke om samskaping, hvis beboerne er representert av borettslag eller andre organisasjoner. For at det skal være reell samskaping, må følgende kriterier være oppfylt:

• Beboerne må representere seg selv – eller bli representert av et uformelt nettverk som er fleksibelt og i endring i forhold til situasjonen og dertil forholdene til samskaping.
• Det må gis rom og tid slik at beboerne får danne nettverk på egen hånd, eventuelt med hjelp av noen som har erfaring og er uavhengig av kommunens interesser
• Arbeidet og oppgavene må være i stand til å endre seg raskt etter behov og disse kan ikke planlegges i detalj eller på lang sikt
• Samskapingen kan ikke være strukturert som i et prosjekt i tradisjonell kommunal forstand, og det bør ikke bli formelt valgt eller oppnevnt en prosjektleder fra kommunen
• Økonomi må ikke ta for stor plass. Samskaping blir ikke lettere av komplekse budsjetter med faste poster

Det må være rom for å inkludere nye interessenter i løpet av arbeidet. Den interne organiseringen må ikke være låst på forhånd. Det oppstår ofte nye behov underveis, og nye aktører kommer til når samskaingen blir kjent for offentligheten.

Andre former for samskaping vokser fram. I Danmark har noen kommuner vært så dyktige på å involvere beboerne i et område på en så effektivt måte at beboerne med hjelp av spesialister kan lage egne lokale reguleringsplaner, som omfatter arealbruksbestemmelser, krav til bygningstype og størrelse, formål og så videre. Denne typen samskaping har vist seg å ha en rekke positive bieffekter, som for eksempel at de som bor i et område tar ansvar ift sikkerhet og sameksistens når de selv har definert prinsippene i det lokale planarbeidet. I motsetning til de kommunale forventningene har det vist seg å være en sterk enighet blant lokale innbyggere om lokale planer, selv om områdene inneholder både private boliger, private bedrifter og offentlige institusjoner.

Aarhus eksperimenterer med “Kærlig Kommune” program innen eldreomsorg og pleie . Fem målformuleringer viser programmets retning, og innslaget av samskaping! De har hatt fokus på målformuleringer som er proaktive for innbyggerne/brukerne.

Eksempler på målformuleringer:

• Vi holder folk borte fra offentlig tjenesteyting – fordi de selv ønsker å ta vare på seg selv
• All makt til folket – fordi det er dem vi er her for
• Vi er sammen med innbyggerne – fordi det er i møte med offentligheten at god omsorg opprettes
• Slipp de ansatte fri – fordi trivsel og innovasjon krever frihet og profesjonalitet
• Ledelse med vilje – fordi suksess avhenger av god ledelse

Samskaping er derfor på den ene siden å arbeide med eksterne – fra grupper til enkeltpersoner, og på den andre å sette de ansatte fri. Uten frihet til de ansatte får en ikke til samskaping med innbyggerne!