Samskaping er en metode for å aktivere ressurser på tvers av samfunnet. Dette krever interaksjon, deltakelse og felles problemløsning mellom brukere, pårørende, ansatte i førstelinjen og fra eksperter. Samskaping er kanskje særlig godt egnet for utvikling av tjenester, fordi det å trekke inn f.eks. brukerne vil gi verdifull kunnskap om deres opplevelse av tjenestene.
Samskaping er en kreativ og interaktiv prosess som utfordrer alle aktørenes oppfatninger og forsøker å kombinere faglig og lokal ekspertise på nye måter. For å få dette til er det også nødvendig med nye organisatoriske løsninger med åpne systemer og verktøy som oppmuntrer folk til å delta. Det krever også bygging av tillit og deling av den informasjon og innsikt som fagfolk og spesialister sitter på.
God samskaping krever åpen dialog, full deling av informasjon og andre ressurser og medansvarlighet, dvs. at alle deltakere er klar over at de også er ansvarlige for resultatet. Samskaping bidrar til gjensidig utvikling av kunnskap og læringsdeling, men har også bieffekter som at f.eks. at brukere som trekkes inn en tjenesteutviklingsprosess blir stimulert og engasjert og således får styrket selvoppfatning.
Det at mottakere av en tjeneste deltar i samskaping vil også bidra til å øke forståelsen av brukerfokus inn i organisasjonen som skal levere tjenesten, samtidig brukeren for en økt forståelse av leverandørens utfordringer.