Innovasjonstrening i Kongsvinger


Kongsvinger har som mål å ta i bruk innovasjon på en systematisk måte i utviklingen av kommunens tjenester. En opplever å ha fremoverlente og endringsvillige medarbeidere. Men, for å få fart i kommunens arbeid må lederne gå foran. Kongsvinger arrangerte derfor en ledersamling hvor temaet var innovasjon i teori og praksis – med vekt på praksis! Samlingen ble planlagt og fasilitert av Agenda Kaupang AS.

Forberedelsesopplegg

Som en forberedelse utforsket lederne Kongsvingers floker. Spørsmålene de fikk var:

1. Hva er de viktigste utfordringene for Kongsvingersamfunnet de neste 5-10 årene?

2. Hvilke av disse tror du kommunen med rimelig sikkerhet kan finne en løsning på, innenfor dagens organisering og ressursrammer?

3. Hvilke av disse utfordringene vil kommunen ikke kunne klare å håndtere på egenhånd, dvs innenfor kommunens virksomhetsområder?

4. Hvis det er utfordringer kommunen ikke kan håndtere selv, hvem er de viktigste aktørene/interessentene en må jobbe sammen med for å finne løsninger?

Som følge av denne prosessen kom det opp en rekke floker – fra oppvekstproblematikk, livslang læring og frafall, til utvikling av lokal identitet, omdømme og attraktivitet for nye innbyggere. Noen små og ganske enkle floker, andre store og sammensatte. Denne «bruttolisten» ble tatt med videre inn i selve ledersamlingen.

Ledersamlingen

Ledersamlingen ble innledet med en kort introduksjon til hva innovasjoner. Deretter ble lederne delt inn i grupper. Hver gruppe valgte så ut en av flokene som de ville jobbe videre med. Så satte de i gang med øvelsen å gå igjennom de tre tradisjonelle fasene i et innovasjonsprosjekt: Behov – Løsning – Test.

Behov

For å kartlegge behov stilte gruppene seg spørsmålet: Hva er egentlig behovet? Det er ofte slik at en må gå flere runder på behov før en klarer å borre seg fram til de egentlig behovet. En fulgte derfor opp med spørsmålet: Hva må vi vite mer om for å forstå behovet? På tross av all den kunnskap og erfaring som ligger hos kommunens ledere er det ikke sikkert at det er de som best kan sette ord på hva behovet er. Derfor var også gruppene oppfordret til å ta kontakt med andre som kunne gi innspill ift hva behovet egentlig er. Brukere og målgrupper er nærliggende kilder. Noen av gruppene valgte derfor å kontakte folk utenfor samlingen for å få innspill. Det behovet gruppen kom fram til skulle så beskrives med en setning, og ble presentert og diskutert i plenum.

Løsning

Neste fase i prosessen var å foreslå en løsning for hvordan en kunne gjøre noe med behovet. Gruppene ble utfordret til å lage et forslag til løsning og presentere dette. Det ble også gitt ekstra «poeng» hvis en kunne lage en løsning hvor aktiv deltakelse fra andre enn kommunen var en del av løsningen (brukerne selv, frivillige organisasjoner mm). Gruppene jobbet hardt og intens med stort engasjement og kom fram til forslag til løsninger som både var utfordrende, men også realistiske. Det var da en begynte å ane at dette var blitt mer enn en øvelse i innovasjon, her var en faktisk i gang med innovasjon «in real life».

Test

Så kom det som ofte er så vanskelig med innovasjon – det å gjøre det. Gruppene ble utfordret på å designe et prosjekt for å teste ut den løsningen de hadde foreslått gjennom et prosjekt. De skulle sette et mål for testen, beskrive hva de ville gjøre, foreslå en organisering og framdrift og vise hvordan en ville gå fram for å sikre eierskap og forankring i kommunen og hos andre parter. Så skulle prosjektet legges fram for et imaginært formannskap. Dette ble gjennomført med stor entusiasme og kreativitet, til stor underholdning for «formannskapet» (De andre gruppene..) De fleste gruppene konkluderte med at dette er saker de ønsket å jobbe videre med sikte på realisering.

Innovasjonsledelse

Samlingen fokuserte også på ledelse og lederrollen i sammenheng med innovasjon og hvordan en leder kan bidra til å skape en god kultur for innovasjon i kommunen. Det ble raskt trukket en parallell til hvordan dagens diskusjon om betydningen av tillit framfor nullfeilskultur er en viktig forutsetning for å kunne få til innovasjon. Det som ofte mangler i kommunale organisasjoner er risikovilje over tid, men også idétid, dvs. tid til å jobbe med utvikling og nytenkning.

Eksempel på et konkret resultat.

En direkte avlegger av samlingen er et forslag som nå utvikles i Kongsvinger om et nytt voksenopplæringstilbud i Glåmdalsregionen. Det langsiktige målet er at kommunen skal få en utdanningsprofil på nivå med landet for øvrig. Det kortsiktige målet er å etablere et nytt opplæringstilbud for vokne på grunnskole/vidergående nivå som grunnleg for videre utdanning eller arbeid.

Tiltakene som skal gjennomføres er å:

Tilbudet utvikles i samarbeid med NAV, GIV og fylkeskommunen som tilbyder av videregående opplæring og med næringslivet, interesseorganisasjoner, statlige organer, brukere og politikere.

Løsningen testes ut gjennom et pilotprosjekt hvor en prøver ut en rådgivingsinstans som kartlegger opplæringsbehov i den definerte målgruppa, utformer og tester et opplæringstilbud for et antall personer i yrkesaktiv alder, men som ikke er i arbeid eller annen utdanning, som er tilpasset brukernes forutsetninger (samlinger, e-læring, studieverksteder m.v.).