Utgangspunktet var en oppfatning om at inkludering av flyktninger i Nøtterøysamfunnet var en samfunnsfloke som kommunen ikke klarte å få noe godt grep på. Det ble brukt mye penger på flyktninger og integrering av disse i Nøtterøy, men det var allikevel en opplevelse av at en ikke lyktes.
Noen fakta om flyktninger og innvandrer i Nøtterøy:
• 10% av befolkningen på Nøtterøy er innvandrere, altså hver tiende innbygger!
• Det er 169 arbeidssøkende innvandrere i Nøtterøy kommune
• Antallet flyktninger har økt fra 70 til 92 i 2013
• Det er flest menn mellom 18-55 år som er innvandrere i kommunen
• Mange mindreårige flyktninger (mer enn landsgjennomsnittet)
Hvordan skulle kommunen bidra til at flyktninger og innvandrer ble bedre inkludert? En valgte i første omgang å fokusere på ungdommer og formulerte to hypoteser om inkludering;
1. At noen ungdommer med innvandrer/flyktningebakgrunn ikke ville inkluderes
2 . At det er motstand blant de norske ungdommene for å inkludere innvadrerungdommen
Kommunens ledere satte i gang arbeidet med å finne ut mer om denne floken. De snakket med egne ansatte og med ungdommene. Det ble arrangert en samling der utvalgte ungdommer ble trukket med for å drøfte floken. Da skjedde det noe som endret kommunens oppfatninger om hva denne floken egentlig var:
”Sist fredag hadde vi en samling med hele den store gruppen der resultater fra intervjuene ble presentert. Vi hadde to hypoteser (noen vil ikke inkluderes og noen vil ikke inkludere) som vi skulle gå ut å avkrefte. Vi har intervjuet 15 ungdommer i aldersgruppen 14-20 år med både minoritetsbakgrunn og etnisk norske. Ungdommene svarer at de føler seg inkludert og inkluderer gjerne, de har venner fra andre kulturer. Vi kommer derfor frem til at hypotesene er avkreftet, og at det isteden er mye ressurser i gruppen i form av vilje til å inkluderes og ville inkludere andre. På samlingen hadde vi også idemyldring i et fremmende perspektiv; Hva har vi hørt om eller erfart har vært vellykket mht. inkludering? Vi fikk flere innspill til mulige tiltak, men står litt ‘fast’ med tanke på videre fremgang i prosessen”.
Så til vårt dilemma:
1. Hypotesen er jo avkreftet, skal vi da bruke tid og energi på å gå videre med tiltak da? Da tar vi jo ikke våre funn på alvor og til etterretning, er ikke det noe av hensikten? I en innovasjonsprosess skal vel tiltak være ut fra et behov? Bør vi da gå tilbake i innovasjonsprosessen og se om det er andre grupper der våre hypoteser stemmer for deretter å sette inn tiltak? Eller burde vi heller tenke mer med utgangspunkt i en tilnærming hvor fokus er på lokalmiljøet som sådan – fremfor grupper?
2. Om vi fortsatt skal ha fokus på denne gruppen, hva skulle så i tilfelle være veien videre?”
Det meldte seg en gruppe etter samlingen som arbeidet videre med innovasjonsspørsmålet og ungdommen. Av de mulige fremmede tiltakene som kom opp på samlingen har gruppen nå klart å koble tre av de sammen:
• Ungdomsbedrift: Frivillig arbeid av ungdom- la barn og ungdom medvirke i kommunen.
• Frivillighetssentralen: Frivillighetssentralen åpnet opp for uante muligheter for hvordan ungdom kan brukes til å gjøre spennende, nye og utradisjonelle oppgaver – som vil komme andre til gode som trenger det. Samtidig vil ungdommen gjennom dette kunne vokse selv, lære noe nytt, utvikle det de er opptatt av, bygge nye relasjoner, osv.
• Skolen: Vi ønsket at det skulle etableres en elevbedrift som kunne lage en modell med tilhørende handlingsplan for hvordan ungdom kan involveres i frivillig arbeid. Der ungdommen selv opplever utvikling, egenverd og nettverksbygging, samtidig som de gjør nytte for seg.
Hva skjedde så?
En opplevde at det å knytte sammen disse tre gruppene uten at de hadde vært med fra starten av var en utfordring. De ønsket å ta utfordringen men klarte ikke å komme videre. Viktigheten av være med fra starten av ble veldig tydelig. Prosessen stoppet opp, og kommunen valgte å trekke initiativet tilbake for å starte på nytt. Så selv om en ikke dette initiativet kom ut med noen konkrete resultater har en lært mye som en vil ta med seg i det videre innovasjonsarbeidet.
Prosessen i Nøtterøy er interessant, fordi det viser:
• Hvordan en kommune på meget kort tid kan endre sin forståelse av borgernes behov og ønsker
• Hvordan uventede resurser (i dette tilfelle ungdommen) kan bringe nye perspektiver og ha en rolle i det noe som før dette ble sett på som en kommunalt anliggende
• At kommunen kan bli i tvil om sin egen oppgave, hvis den ikke kan få øye på problemene – ”Vi har ikke et problem – hva gjør vi nå?” – og deretter i løpet kort tid snu oppmerksomheten fra problemer til muligheter
• At involvering i å diskutere å forstå floken er viktig for å skape eierskap til løsningen
• At det å feile – måtte ta et steg tilbake – er en del av innovasjonsprosessen.