Erfaringer med 90-dagers modellen i Nøtterøy

Hva lærte vi?

At det er viktig å bli værende lenge nok i problemstillingen: sjekk ut med de det gjelder, om det faktisk er her “skoen trykker”, etc.

Vår erfaring: når vi sjekket ut – mistet vi problemstillingen..

At det er noen å konferere med underveis, som bidrar til å dra prosessen videre, når vi trenger det…

Hos oss var Jens Peter Jenssen fra Midtlab en viktig samarbeidsressurs: han hjalp oss til å se sporet videre…

At det er slitsomt, men spennende, å leve i usikkerheten, å være underveis, vi er så vant med kontroll..

Vi måtte stadig trekke linjene på nytt for å minne om målet, og at veien skal bli til mens vi går… Overordnet forankring legaliserte at vi kunne presse på….

At uten forankring stopper det opp….

Når prosjektgruppa slapp taket og sendte båten videre, strandet den fordi ingen hadde pålagt noen å ta båten videre….

At de som skal gjennomføre, må ha vært med i prosessen hele veien, slik at de eier oppgaven.

Vi trodde vi hadde tent noen for saken, og overlot hele pakka til dem for gjennomføring. Disse hadde verken forankring, eller nødvendig eierforhold. For dem ble dette merbelastning..

Tidsrammene var stramme. Det ga driv i prosessen, men gjorde også at vi måtte gjøre noen «lettvinte valg»…

For oss innebar det at vi opplevde stress, det er sårbart med ferier, fridager, sykdom osv. Det gjorde også at vi måtte hoppe på noen konklusjoner underveis – og etterpå, som gjorde at noen slet med å henge med på hva som skjedde fra en fase/uke til en annen..

At 90-days modellen egner seg bedre på mer avgrensede problemstillinger..

Vi måtte bruke tid i begynnelsen på å avgrense problemstillingen. Skulle dette vært gjort FØR 90-daysmodellen ble tatt i bruk…? Vi erfarte også at problemstillingen var stor. Det medførte en del hastige beslutninger. Eks var vi ikke nøye med metode, utvalg, osv. også spørsmålene vi stilte krevde at et lite utvalgt påtok seg en krevende – og kritisk! – oppgave i å formulere spørsmål til intervju. Kvaliteten på svarene må derfor sees i det lyset.

At det å samles på tvers av sektorgrenser i et innovasjonsøyemed bidro til at kjennskap skapte vennskap…

Vi erfarte at mange som jobber med samme målgruppe (barn/unge) ikke kjente hverandre fra før, og knyttet nye verdifulle kontakter for videre samarbeid generelt…

At frivillige utfører mange aktiviteter som utfyller og avlaster det offentlige..

…men vi må også være oppmerksomme på at frivillige blir slitne, og kan oppleve at de «gjør jobben for kommunen».. frivillige er også avhengige av ildsjeler som drar…

Hva tar vi med videre…?

Som en utprøving av en modell for å endre arbeidsform har vi fått viktige erfaringer å bruker videre. Selv om ikke denne utprøvingen ga resultater i denne omgang (den vil kunne gi det senere, når linja følger opp og ideen forankres!), har vi gjort oss verdifulle erfaringer som vil få konsekvenser for videre fremdrift i inkluderingsprosjektet:

90 days modellen gir driv og energi fordi den er tidsavgrenset
hvor viktig det er med forankring og eierskap for å få til endring,
hvor viktig det er å møtes på tvers av sektorgrenser når vi jobber med samme målgruppe
hvor viktig det er med felles begreper og forståelse (kommunikasjon)
hvor viktig det er å sjekke ut et «problem» før vi finner løsninger
hvor viktig det er å ha med de som vet hvor skoen trykker (brukermedvirkning)
hvor viktig det er å ha med det frivillige apparatet, som kunnskapsbank, ideutvikler og ressurs, men samtidig være realistiske i forventningen om hvilken innsats de kan bidra med
at mye kan gjøres ila 90 days, forutsatt en avgrenset problemstilling, og den ubyråkratiske formen gir både muligheter og begrensinger

Kortform…

Sjekk grundig ut, særlig med de saken gjelder!
Forankre fra ledelsen!
Noen må ha eieforhold til saken!
Ikke gjør tunge ting for lett..! Kanskje har byråkratiet et ufortjent dårlig rykte..?
Vi har mye å hente på kvalitet og effektivitet ved å jobbe mer sammen, på tvers av sektorgrenser!
Frivillige bidrar, utfyller og avlaster offentlige oppgaver!
90 days- metoden, eller elementer fra den, kan benyttes på både individ og systemnivå!

Mars 2014: Lise Cathrine Thomassen

Navleder / prosjektleder inkluderingsprosjektet Nøtterøy kommune