90 – dagers innovasjonsprosess er en av mange metoder for forskning og utvikling. Prosessen er designet for å gi en strukturert og effektiv måte å undersøke innovative ideer, vurdere deres potensial for å fremme kvalitetsutvikling, og bringe dem fra idé til handling. Ved å avgrense og dele opp fasene i tydelige milepæler legger en et visst press slik at det blir fremdrift.
Utgangspunktet
Alle innovasjonsprosesser deler noen felles kjennetegn:
• En har et spørsmål eller en problemstilling som må besvares
• En har et nettverk av innovatører, og tilgang til andre mer tradisjonelle metoder (for eksempel litteratursøk, prototyp testing mm.) for å finne svar på spørsmålet eller problemstillingen
• En har en bestemt tidsramme for å utforske problemet, i dette tilfellet 90 dager (i noen tilfeller kan det være snakk om mindre enn 90 dager dersom prosjektet er mindre eller potensialet er uklart) , og
• En beslutning skal fattes etter 90 dager som kan inneholde en anbefaling om å lansere et nytt program, integrere innhold i et eksisterende program, fortsette ytterligere utvikling, eller kjøre et annet innovasjonsprosjekt dersom ytterligere undersøkelser er nødvendig.
Et 90-dagers innovasjonsprosjekt er delt i tre forskjellige faser:
Fase I (Kartlegge)
De første 30 dagene av prosjektet brukes til å lære om problemet. En kan gå gjennom litteratur og gjennomføre viktige intervjuer med aktuelle personer i organisasjoner, både innenfor og utenfor helsevesenet. Prosjektet vurderer hvordan dagens landskap ser ut for å forstå alle dimensjonene av problemet eller saken. På slutten av denne 30 – dagers perioden utvikles en prosjektbeskrivelse hvor en fastsetter målet med prosjektet, en beskrivelse av dagens situasjon, ett sett med teorier for hvordan problemet kan løses, spesifikasjonene for en effektiv løsning , og en annotert bibliografi.
Fase II (Fokus)
De påfølgende 30 dager brukes til å teste teorier og videreutvikle ideer om hva som faktisk fungerer. En kan involvere andre til å bidra og til å teste ut og utvikle ideer. En viktig aktivitet på dette stadiet er å beskrive de viktigste komponentene i systemet som skal levere innovasjonen. Et mål med denne fasen er å gå over fra en tidlig beskrivende teori om hvordan en ny idé som fungerer til en normativ teori som er testet og som gir en detaljert forståelse. En måte å gjøre dette på er å lage en driver diagram – et verktøy for å beskrive et problem og dets systemkomponenter. Diagrammet bidrar også til å vise en vei til å oppnå det ønskede resultatet. Hvem og hva må til? Ved avslutningen av denne fasen er prosjektbeskrivelsen oppdatert med en liste over kontakter, folk med erfaring testing i området, og resultatene av testene.
Fase III (Oppsummere og spre)
Den siste fasen av et prosjekt er brukt til avsluttende tester, oppsummering av erfaringene, utarbeidelse av en sluttrapport, og å identifisere egnede formidlingsprodukter. Prosjektteamet forbereder også overlevering av informasjon hentet løpet av prosjektet til andre for utvikling av nye programmer, integrering i eksisterende programmer, eller kompetanseoverføring til et påfølgende innovasjonsprosjekt.